top of page

Fagfelt

Klagesaker etter folketrygdloven

Vi bistår klienter i en rekke klagesaker etter folketrygdloven og har solid erfaring med å hjelpe deg navigere komplekse vedtaksprosesser og klagebehandlinger. Vår ekspertise sikrer at du får den veiledningen og støtten du trenger for å klage på vedtak fra NAV eller gå videre med anke til Trygderetten.

Uansett om saken gjelder avslag på sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller andre trygdeytelser, er vi her for å sikre at rettighetene dine blir ivaretatt.

Nedenfor følger en redegjørelse om regelverket. Ta kontakt for en vurdering av din sak. Vi gir deg trygg og profesjonell bistand gjennom hele klageprosessen.

Klagesaker etter folketrygdloven: En veiledning

Folketrygdloven er en omfattende lov som sikrer økonomisk trygghet og støtte til enkeltpersoner i Norge. Loven dekker en rekke ulike ytelser, som sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, og barnetrygd, og gir en rekke rettigheter og plikter til personer som faller inn under den. Avslag på ytelser kan imidlertid forekomme, og personer som er uenige i vedtaket, har rett til å klage. Denne artikkelen gir en oversikt over klageprosessen etter folketrygdloven, herunder hvordan man går frem, hva man kan klage på, og hvilke muligheter som finnes ved avslag på klage.

1. Klageadgang og klagefrist

Alle som får et vedtak om en ytelse etter folketrygdloven, har rett til å klage hvis de er uenige i avgjørelsen. Dette gjelder vedtak om både innvilgelse, avslag, stans og endring av ytelser. Klageadgangen sikrer at saksbehandlingen blir grundig vurdert og gir klageren en mulighet til å presentere sin sak på nytt.


a. Klagefrist

Klagefristen er vanligvis seks uker fra den dagen vedtaket ble mottatt. Det er viktig å overholde fristen, da klagen kan bli avvist hvis den kommer inn etter fristens utløp. Dersom man har en gyldig grunn til forsinkelsen, kan det i noen tilfeller søkes om oppreisning for å få klagen behandlet selv etter fristen.
 

b. Hva kan man klage på?

Man kan klage på alle vedtak som er fattet av NAV som gjelder ytelser etter folketrygdloven. Dette kan være:
•    Avslag på søknad om ytelse
•    Vedtak om reduksjon eller opphør av ytelse
•    Beregningen av ytelsen
•    Vedtak om tilbakebetaling av ytelser

2. Klageprosessen

Når en klage fremmes, vil NAV først gjennomføre en intern vurdering av vedtaket. NAV vurderer om det foreligger nye opplysninger, om det har skjedd feil i saksbehandlingen, eller om det finnes grunnlag for å endre vedtaket. Klageren kan også legge ved ny dokumentasjon eller utdype argumentene sine i klagen.

 

​a. Innhold i klagen

Klagen bør være så konkret og utfyllende som mulig. Den bør inneholde:

•  En beskrivelse av hva man er uenig i

•  En redegjørelse for hvorfor vedtaket bør endres

•  Dokumentasjon som støtter opp om argumentene, for eksempel medisinske erklæringer eller annen relevant informasjon

b. NAVs behandling av klagen
NAV har plikt til å vurdere alle klager som mottas. Dersom NAV finner at det er gjort en feil i vedtaket, kan de omgjøre det til klagerens fordel. Hvis NAV ikke finner grunnlag for å endre vedtaket, sendes klagen videre til en uavhengig klageinstans – NAV Klageinstans – for ny vurdering.

3. NAV Klageinstans

NAV Klageinstans er en egen enhet i NAV som vurderer klager på vedtak. Klageinstansen gjennomgår alle relevante dokumenter, vurderer saksbehandlingen og tar en selvstendig avgjørelse i saken.​


Etter å ha vurdert saken kan NAV Klageinstans enten:


•  Opprettholde NAVs opprinnelige vedtak: Dette betyr at klagen avslås, og det opprinnelige vedtaket blir stående.

•  Omgjøre vedtaket: Dette innebærer at klagen tas til følge, og at vedtaket endres til klagerens fordel.

 

Dersom klageinstansen opprettholder vedtaket, kan klageren vurdere å ta saken videre til Trygderetten.
 

4. Anke til Trygderetten

Hvis NAV Klageinstans opprettholder vedtaket, kan klageren anke saken inn for Trygderetten. Trygderetten er en uavhengig domstollignende instans som behandler klagesaker etter folketrygdloven og andre trygdelover. Dette er et alternativ dersom klageren fortsatt mener at vedtaket er feilaktig etter klageinstansens avgjørelse.

 

a. Ankefrist
Ankefristen til Trygderetten er seks uker fra mottak av klageinstansens vedtak. Det er viktig å overholde fristen for å sikre at saken blir behandlet.

b. Trygderettens behandling
Trygderetten gjennomgår saken på nytt og vurderer om vedtaket fra NAV eller klageinstansen er i tråd med loven. Trygderetten kan ta en selvstendig avgjørelse og eventuelt endre vedtaket. Ved behandling i Trygderetten kan klageren velge å la seg bistå av en advokat, spesielt i komplekse saker.

c. Muligheter ved avslag fra Trygderetten
Dersom Trygderetten gir klageren medhold, blir vedtaket endret. Hvis Trygderetten avslår anken, er vedtaket som regel endelig. Klageren kan i noen tilfeller ta saken videre til de alminnelige domstolene, men dette skjer sjeldent og ofte i tilfeller som omfatter viktige prinsipielle spørsmål eller feil i saksbehandlingen.

5. Viktige momenter å huske ved klagesaker

For å øke sjansene for en positiv avgjørelse, er det flere viktige aspekter å huske på:

 

• Dokumentasjon: Det er avgjørende å levere tilstrekkelig dokumentasjon som støtter klagen. For eksempel, hvis klagen gjelder medisinsk vurdering, kan det være lurt å legge ved en oppdatert medisinsk erklæring.

• Fristene: Klageren må følge med på klage- og ankefrister. Fristoverskridelser kan føre til avvisning.

• Juridisk bistand: Å få juridisk bistand kan være nyttig, særlig i komplekse saker eller hvis saken skal ankes til Trygderetten.

Avslutning
Klagesaker etter folketrygdloven gir personer en mulighet til å få en ny vurdering når de er uenige i vedtak om trygdeytelser. Gjennom klageprosessen hos NAV og eventuelt anke til Trygderetten, kan klageren få en grundig vurdering av saken. Klageadgangen er en viktig rettssikkerhetsgaranti, som gir en mulighet til å sikre riktig saksbehandling og en korrekt tolkning av folketrygdloven.

bottom of page